Selv-Fantom-Portrett

Nar jeg reiser med T-banen pleier jeg a fole en uimotstaelig lyst til a sammenligne meg med de menneskene som sitter overfor meg. Lenge trodde jeg at disse menneskene - gjennom et eller annet merkelig sammentreff - alltid lignet litt pa meg. Eller nei . Kanskje ble interessen min heller vekket av at likhetene var forskjellige. Eller ble jeg bare overmannet av en overdreven oppmerksomhet og fantaserte?

Det foles som om jeg aldri har vart sa nysgjerrig som na. Selv om det er veldig lenge siden det skjedde, det er na mer enn tjue ar siden vi traff hverandre for forste gang. Jeg husker det relativt klart. Stedet, varet og lysene, men forst og fremst hendelsens profane enkelhet. Og hvor uforberedt jeg var. Jeg husker gjenkjennelsen, identifiseringen. Folelsen som oppmerksomheten og interessen min forarsaket.

Det skjedde temmelig lenge siden, men jeg kommer aldri til a glemme det. En ung mann steg inn pa bussen og ble staende foran meg. Han sa noyaktig ut som meg. Hva? Som meg? Det er ikke mulig! Jo! Ansiktet hans? Bevegelsene? Klarne? Gestene? - Men jeg kjenner ham jo ikke! Det er akkurat det. Jeg kjenner ham ikke, jeg har aldri sett ham, ikke for, ikke etterpa, men jeg pastar at det var "meg". Eller - i det minste - en som var noyaktig som meg. Er det mulig? Finnes det noe sant? Finnes det en annen som er akkurat som meg? Var han virkelig sann som meg, eller har jeg bare trodd det? Lysene? Kulden? Duggen pa vinduet? Har alle disse tingene spilt en rolle? Hvis det ikke hadde vart vinter , men sommer? Hvis det ikke hadde vart pa bussen, men... ogsa da?

Siden jeg begynte a samle pa meg selv, ser jeg meg ikke i speilet. Relativ sett. Fordi det er uungaelig, men ikke pa den maten. Jeg ser ikke pa meg selv fordi jeg vil at letingen ikke skal handle om ytre ting. Her handler det om en helt annen form for likhet enn f. eks. hos slektninger . Alle har et bilde av seg selv, hvordan man er, om man er pen eller stygg, om man ser lykkelig ut eller trott. Jeg prover a forestille meg hvordan det kan gjores mulig a se mitt indre utseende. Jeg husker at jeg hadde en bekjent som kunne fastsla ved forste blikk om noen var lykkelig eller ikke. Han tok aldri feil - syns jeg -, en magisk evne.

Hvorvidt ligner disse menneskene pa meg, og hvorvidt er det heller jeg som vil ligne pa dem? Hvorvidt ligner de pa mitt ekte jeg, og i hvor stor grad ligner de pa et drommebilde? Pa et bilde som jeg helst vil ligne pa.

Som barn trodde jeg at vakre menn har vakre koner. Og stygge far stygge. Og det var i orden. I dag ser jeg selvfolgelig litt mer nyansert pa dette.

En lys formiddag, gjennomsiktig lykke. Filmen snurrer i kameraet. Leipzig, Museumskafe. En utrolig likhet. Hans ytre ligner ikke pa meg, men maten han akkurat na tar notiser i det lille heftet sitt... utrolig. Jeg observerer ham allerede for en stund. Jeg har minst tatt opp fem minutter, jeg trenger egentlig ikke sa mye, men... Jeg vil jo ikke ta opp mer. Det er nok. Men jeg ser stadig mer pa ham. Han interesserer meg mer og mer. I mellomtiden ble jeg oppmerksom pa en overraskende folelse. Det er viktig a bemerke. Jeg ble grepet av en slags entydig stotende, avskylig folelse. Det hadde vart godt a vite hva det var. Mens jeg iakttok likheten og opplevde den som stadig storre, begynte jeg a bli oppmerksom pa denne rare folelsen. Enna i dette oyeblikk forstar jeg det ikke. Jeg vet ikke. Skulle jeg vare redd for det?

Jeg vet ikke. Er det i det hele tatt sikkert at jeg leter etter meg? Ikke Noe Annet eller Noen Annen? Det har ogsa forekommet at jeg ikke lette , men at jeg likevel fant noe. Jeg vet ikke hva, men jeg har funnet noe, eller jeg trodde det. Illusjonen var fullkommen, jeg trodde pa det, sa vi kan si at det var sant for meg. Er det ogsa na tilstrekkelig med en slik stor illusjon? Eller ma jeg ty til en losning som er mye mer vitenskapelig? Muligens pa bekostning av autentisiteten? Eller ma det her oppsta et kunstverk og ikke bare en psykologisk test ? Men hva er forskjellen mellom de to? Er det mulig a formulere den? Og hvor mange mennesker valgte jeg ut bare fordi opptaket av dem var sa vellykket slik at jeg derfor ikke kunne motsta dem.

I dag provde jeg for forste gang a filme kvinner. A, hvor lite vellykket det var. Jeg gjorde noen opptak og ble straks usikker. Denne folelsen har jeg ikke hatt for. I forbindelse med menn kunne jeg allerede under opptakene helt entydig avgjore om de ble brukbare eller ikke. Vanligvis kan jeg allerede fra en lang avstand velge ut de menneskene som jeg vil ta opp. Og nar filmen snurrer, har jeg allerede en anelse om jeg kommer til a bruke den eller ikke. Det ser ut som om det ikke fungerer slik med kvinner. Av alt ! Nar jeg starter kameraet, kan jeg ikke umiddelbart bestemme meg om jeg finner henne interessant (med hensyn til verket), eller om jeg bare liker henne. Jeg var ikke forberedt pa at det ville forvirre tankene mine sapass. Men jeg ma jo i alle fall ta opp kvinner. Men hvordan skal jeg gjore det? Skal jeg forst lage et portrett av meg selv som kvinne for sa a ta opp kvinner som ligner pa dette portrettet? Men det handler jo akkurat om motsetningen. Det handler om at noe skal oppklares i forbindelse med opptakene, at jeg skal bli bevisst noe under utvalget.

La oss si dersom jeg hadde vart liten og hatt brunt har, er det da sikkert at jeg som kvinne ogsa hadde vart liten og hatt brunt har? Overhodet ikke. Og det blir selvfolgelig enda mer innviklet nar vi ikke snakker om ytre ting. Dersom vi for eksempel tenker pa et oyekast, en bevegelse, en karakter, altsa om egenskaper som er helt uavhengige av hvor hoy eller lav noen er. Her dreier det seg om andre likheter.

Avhenger ens egen plassering i verden ikke fra den forestillingen som menneskene har om verden? Selvdefinisjon gjennom likhetene. For a definere noe gjennom de gitte forholdene som ellers ikke hadde vart mulig a definere. For a mote seg selv hvert minutt. Er det mulig? Og hvorfor har vi denne sammenlignings- og identifiseringstvangen?

Et notat som jeg skrev for flere ar siden inneholder tanken om at jeg lever livet mitt gjennom andres historier helt uten min egen historie. Gjelder det ogsa var personlighet? Finnes det mennesker mellom oss som lever livet sitt utenfor sin egen hud ? Mangler de et eget utseende, og har istedenfor et slags kollektivt ytre?

translation: Iván, Andrea